Magasinering av store mengder vann på tak
Det skjer mye med den “femte fasaden”. Et tak er ikke lenger bare et tak. Det kommer stadig nye løsninger som muliggjør en kombinasjon av oppholdsarealer og natur på takene. Likevel er krav om overvannshåndtering den viktigste grunnen til at det monteres grønne tak i dag.
I 2016 mottok Blomstertak AS en noe uvanlig forespørsel om grønne tak til et prosjekt midt i Oslo sentrum: “The Hub”. Hovedutfordringen var at alt overvann måtte fordrøyes på taket. Det fantes ikke grøntarealer på bakken som kunne fordrøye vann.
Konsulentselskapet hadde regnet ut at dette ville kreve en magasinering på minst 40-60 liter vann pr. m² på de grønne takene.
Bygget har et samlet grønt takareal på ca. 2500 m². Kravet i reguleringsplanen til Oslo kommune var at minst 50% av de grønne takene i det aktuelle kvartalet skulle ha et vekstlag på minimum 200mm.
Et standard sedumtak ville dermed ikke være tilstrekkelig for å imøtekomme kravene om lokal overvannshåndtering.
Istedenfor ble det lagt naturtak og områder med pluggplanter, samt at man supplerte med sedum på takflater som ikke tålte tunge laster.
På noen tak var det høyt mellom takflatene og gesimskant. En plan for å legge et naturtak med nok bygghøyde måtte derfor komme på bordet. Planen måtte samtidig ta hensyn til vekt da vektberegninger for konstruksjon allerede var utført. Løsningen ble dermed som følger:
For å hindre uønsket materiale i sluk og samtidig sikre jevn avrenning, ble det lagt en drenerende og trykkfast matte med pålimt filt oppå tekking. Glasopor ble brukt på flater der ekstra store høydeforskjeller skulle fylles opp. Glasopor er et byggmateriale Blomstertak AS bruker flittig i prosjekter da det veier lite og er forholdsvis stabilt.
For å kunne lagre nok vann brukte man ett eller to lag med spesielle 40mm steinullmatter: «Grodan». De har en tilbakeholdenhet på over 30 liter vann pr. m². Deretter ble det fylt på med næringsfattig takjord iblandet mye pimpstein for å sikre luft og vann til plantene. Engmatter ble montert til slutt. De inneholder over 20 arter blomster og gress, deriblant to rødlista arter, som trives i tørre omgivelser.
Flere av hotellrommene har naturtak utenfor terrassene. Det skal bli spennende for gjestene å observere hvilke dyrearter taket tiltrekker seg. Andre rom har utsikt til skyggetålende planter som blåbær, tyttebær og bregner. Mellom terrassene er det montert plantekasser med påskrudd espalier. Denne frittstående veggen for klatreplanter er utviklet av Blomstertak AS og vil være aktuell i både små og store fremtidige prosjekter.
Et stykke ut i prosjektet ble Blomstertak tildelt en ny utfordring: “Urban farming”. Restauranten i hotellet skal dyrke egne grønnsaker på taket, med mål om å produsere 10.000 enheter/året. Her ble samme grunnoppbygning brukt, men lettjord ble byttet ut med en næringsrik jordblanding som blant annet inneholder kompostert hestemøkk.
Grønne tak er så mye mer enn bare et vannlagringsmedium. Det er bare fantasien som setter begrensninger for hva tak kan brukes til. Likevel er evnen til å fordrøye og magasinere vann hovedårsaken til at det legges grønne tak.
Hvorfor grønne tak?
- Vannfordrøyning på tak pga. av for få rørledninger i bakken. Urbanisering og fortetting gjør at mer og mer vann skal ned i de samme rørene.
- Vannfordrøyning på tak som klimatilpasningsstrategi: Samtidig som bakkens naturlige dreneringsevne svekkes, er grønne tak nødvendig for å håndtere ekstreme regnskyll.
Se Oslo Kommunes strategi for overvannshåndtering her. - Hvordan fordrøyer Blomstertak AS vann på tak?
- Naturtakmatter og sedummatter.
- Vannlagrende plater under plantene og takjorden: Et miljøvennlig og effektivt produkt.
- Takjord med pimpstein.
- Forlenger takmembranens levetid.
- Demper oppvarming av takflatene.
- Støydempende.
- Binder CO² og fanger svevestøv.
- Levested for dyr.
- Skaper naturnærvær for mennesker.
- Matproduksjon (urbant landbruk).